Hvor mange kan med hånden på hjertet si at de alltid er ærlige?
Når jeg mener ærlig, tenker jeg med deg selv, foran familie og venner og foran fremmede. Jeg har ikke alltid sagt ting jeg mener, noen ganger har jeg pyntet på sannheten, men dette handler om ting som om dagen min har vært god, eller hva jeg syns om meg selv i speilet. Jeg er ikke en person som lyver om alt, det er jo uetisk. Husker jeg hørte Judge Judy sa at hvis man snakker sant, er det ikke noe å tenke over, man trenger ikke å lure. For hvis man er ærlige så trenger man ikke huske alt man har sagt før for å finne noe som passer til det, da sier man det man tenker.
En annen type ærlighet er foran fremmede. Jeg kom på dette når jeg var med noen og handlet sist. Det var en fin bag som var veldig billig. Det sto at den kostet 150 kr. Dette var billig nok og vi gikk til kassen for å betale. Når den ble slått inn kostet den kun 100 kr, altså 50 kr billigere enn vi trodde. Hvor ærlig er du når det kommer til sånne ting? Spør du hvorfor den ikke kostet 150 kr, for det sto det på skiltet? Hva hvis den hadde blitt slått inn til 200 kr, hadde du spurt hvorfor prisen var høyere enn hva det sto på skiltet da?
Jeg tror at man pynter på sannheten fordi man er flau over seg selv. At man sier buksen kostet 900 kr og ikke 500 da det virker som du har penger. Eller man skal være snill med familie og venner og sier takk for gaven selvom du ikke likte den, eller at buksen var sååå fin på henne selvom hun skulle hatt en størrelse større. Vi lyver eller er uærlige for å beskytte sine kjære, føler de ikke alltid kan tåle sannheten. Men hvor går grensen da? Når man sier at den buksen så fin ut, så fortsetter hun å kjøpe flere i den størrelsen, hvor bør man stoppe og tenke seg om før man tror noen ikke tåler sannheten? Jeg vil heller ha sannheten og være litt sint enn å leve på en løgn. Jeg er skyldig i å ikke alltid være 100 %, jeg kan ikke med hånden på hjertet si at jeg alltid har vært ærlig med meg selv. Jeg er den som finner 100 lapp på gata og putter den i lomma, men hvis jeg ser noen miste noe foran meg og ser hvem det var så gir jeg den til sin eier. Jeg er den som ikke sier at jeg fikk 20 kr for mye tilbake, men husker å si ifra hvis jeg fikk for lite. Og jeg er den som ser på meg selv som penere enn mange på gata, uten å si noe høyt, går bare fornøyd for meg selv, men som også står å gransker meg i speilet og finner feil på feil. Jeg er også den som sier at jeg har vasket klær når jeg egentlig har sittet i sofaen de siste 3 timene, men som gjør det rett før jeg går ut av døra. Vi er menneskelige, vi gjør feil, angrer, retter opp, har forskjellig humør og angrer noe mer. Når jeg skal på jobb kan jeg lett få dårlig samvittighet for at hundene burde fått de 10 min jeg satt på sofaen før jeg skulle dra, jeg angrer i ettertid, og lyver for meg selv at de klarer seg for denne gangen og at neste gang tar jeg med de 10 min ekstra.
Det er 10 bokstaver i kjærlighet, 8 av dem er ærlighet❤
Hvem er du?
Hvor ærlig er du egentlig?