Etter at jeg flyttet fra leiligheten jeg bodde i med broren (Patrik) min har vi hatt en så mye bedre søskenforhold. Vi møtes i ny og ne, snakker om alt som har skjedd siden. Jeg er glad for at jeg kan snakke med broren min om alt, noen ganger blir det kanskje litt for mye, haha. Husker at mamma alltid har sagt at familie vil alltid være der, kjærester kommer og går, håper ikke det skjer i mitt tilfelle nå, men det har skjed tidligere, og jeg var glad for å ha broren min da. Mamma var enebarn og ønsket alltid to barn så de ikke trengte å være alene, og jeg er også glad for å ha søsken i dag. Vi har hatt våre opp og nedturer, mye pga kjærester, men nå er jeg glad jeg har funnet en kjæreste som går godt overens med Patrik og snakker sammen, og som ikke får broren min og meg til å gli fra hverandre.
